Typiske kjennetegn på lavt selvbilde:
- å ikke føle seg god nok
- føle seg utilstrekkelig
- føle seg verdiløs
- legger stor vekt på hva andre tror og mener om en
- ha vansker med å se noe positivt om en selv
- ha vansker med å ta til seg skryt og anerkjennelse
- tillegger hendelser som bekrefter ens utilstrekkelighet stor betydning
- overser eller tillegger hendelser som avkrefter ens utilstrekkelighet mindre betydning
- være usikker på seg selv, vansker med å ta egne avgjørelser.
En god selvfølelse er avgjørende for hvordan vi takler utfordringer som livet byr på. God selvfølelse minsker risikoen for å utvikle psykiske vansker, samt gjør en mer robust i forhold til vansker en møter på. Å føle seg god nok, elsket og betydningsfull til tross for feil og mangler er karakteristisk for en god selvfølelse.
Utvikling av selvfølelsen starter allerede fra tidlig barndom. Barnet ser seg selv gjennom andre. Å bli sett, elsket og respektert fra våre nærmeste er nødvendig for utvikling av god selvfølelse. Barn som blir oversett og/eller kritisert står i fare for å utvikle negative tanker om seg selv. Dersom barnets behov for kjærlighet og aksept ikke blir møtt vil barn ofte ta på seg skylden for den uteblivende bekreftelsen.
Neglisjering, manglende ros og kjærlighet forekommer i alle samfunnslag, det er ikke begrenset til lavinntektstfamilier eller familier som sliter av ulike grunner. Å mangle materielle goder betyr ikke nødvendigvis at barna mangler kjærlighet og omsorg. På samme måte kan barnet ha det bra materielt sett, men mangle kjærlighet og anerkjennelse. Man kan dermed kalle det skjult barnemishandling, i den grad at slik neglisjering er vanskeligere å fange opp.
Også skolen og klassekamerater er av betydning for utvikling av ens selvfølelse. Langvarig mobbing setter dype spor, både i form av usikkerhet, sosial sjenanse og lavt selvbilde. Dersom barnet har kjærlige foreldre så utgjør det en beskyttelsesfaktor hvis barnet blir mobbet på skolen. Har man både avvisende foreldre og samtidig blir mobbet på skolen er marginene svært dårlig for å utvikle god selvfølelse.
Det som gjør barn og barndommen så sårbar er særlig to faktorer. For det første så har barn kun kontakt og erfaring fra et begrenset antall miljøer. Barnets miljø består vanligvis av kun familie, lærer og klassekamerater. Hvordan de anerkjenner barnet får dermed stor betydning for barnets selvfølelse.
Som ungdom og voksen får vi erfaring fra flere miljøer, og opplever ulike roller i ulike miljøer. I noen miljøer føler vi oss trygge og ovenpå, mens i andre miljøer føler vi oss liten og usikker. De utrygge miljøene eller situasjonene betyr ikke så mye da vi har trygge miljøer å vende tilbake til. Sagt på en annen måte så vil ikke det å føle seg utilpass i enkelte miljøer ha så stor innvirkning på vår selvfølelse i voksenalderen. Vi vet at det gjelder kun begrensede miljøer, og lar det ikke påvirke selvfølelsen vår i nevneverdig grad.
Den andre faktoren som gjør barnet sårbart i forhold til utvikling av selvfølelse er manglende objektivt perspektiv og abstrakt tankegang. Typiske årsaker er til at foreldre ikke klarer å gi barnet tilstrekkelig omsorg og kjærlighet er rusmisbruk og/eller fysisk og psykisk sykdom. Det er selvsagt ikke unnskyldninger for å avvise barnet men det er forklaringer. Små barn er for kognitivt umodne til å se ting fra flere sider. Isteden skylder til de ofte på seg selv for den uteblivende kjærligheten. Når barnet blir eldre og forstår mer av foreldrenes situasjon er skaden allerede skjedd, det lave selvbildet er da blitt en del av barns identitet.
Når det gjelder mobbing på skolen så klarer vi som voksne å heve oss over ting og tenke at klassekameratenes mening om oss var av mindre betydning. For et barn er det vanskelig å distansere seg på den måten, og aksept blant venner får stor betydning for utvikling av selvfølelsen. Særlig langvarig mobbing kan sette dype spor, gjerne i flere år etter endt skolegang og i verste tilfellet livet ut.
Individer med lav selvfølelse velger ofte partnere og omgangsvenner som bekrefter det lave selvbildet. Man ender ofte i relasjoner hvor man får en offerrolle.
Dessverre kan det være vanskelig og ta svært lang tid å endre et negativt selvbilde. Det er fordi selvfølelsen er så grunnleggende, den etablerer seg i tidlig barndom. I barndommen er hjernen langt fra ferdig utviklet, og hva som hender setter dype spor. Har man opplevd mye kjærlighet og anerkjennelse i barndommen skal det mye til for å svekke ens selvfølelse i voksenalderen.
Anbefalt litteratur:
–Å bekjempe lav selvfølelse, av Melanie Fennell
–How to break free from negative life patterns and feel good again, av Jeffret Young og Janet Klosko
–Selvfølelsen, av Guro Øiestad
–Selvfølelse nå, av Mia Tørnblom
–Magisk hverdag, av Deborah Borgen